Peace, Love & ...?

Jeg har lenge smakt på begrepet anarki. Jeg har lurt på om det kanskje kunne fungert med en felles tankegang som baserer seg på at alle er samarbeidsvillige. Ikke bare det, men det ville også krevd en totalt solidaritet for andre og en hjernevasking som innebærer å skjerme barn fra løgn og heller opplyse dem om virkeligheten fra barndommen av.

Livet er ikke bare en dans på roser.

Så, la oss ta utgangspunkt i Norge:
Barn vokser opp i ett samfunn hvor de fleste følger den ganske stereotypiske rutinen:
Vokse opp, gå skole, spise, drikke, reprodusere, gifte seg og til slutt dø. De fleste dør uten å ha uttrettet veldig mye her i livet. Jeg sier ikke at de er noen store drittsekker fordi de ikke ville gi de 200 kronene til fattige barn i Afrika. Men jeg mener at personlig NEKTER å ende livet med følelsen av at jeg bare har vært enda en sjakkbrikke for staten. Så klart har vi en veldig god del personer som uttrettet store ting. Både gode og vonde. Men la oss holde oss på den positive siden.

Motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig er en av de som kan leve og dø med en ære i behold som ligger stor respekt i.
Mahatma Ghandi, Nelson Mandela, Yasser Arafat og de fleste veldedighetsorganisasjoner. Mange flere og selvfølgelig.

Men tenk nå, om alle hadde den livsfilosofien om å hjelpe andre, vise respekt og kaste vekk all dritten og starte på nytt. En revolusjon med andre ord. Ikke en enkel ting, men alt til det bedre om alle kunne tenkt frihet, samarbeid og fred. Det er ihvertfall det jeg tror. Men selvfølgelig, det er jo masse man må ofre for å kunne fått til noe slikt. Ikke alt tilsier at ett verdensomspennende kommunikasjonsverktøy ville fungert under ett samfunn som dette. Storindustrien ville nådd ett skikkelig krakk og økonomene ville fått komplekser. Men for svarte.
Hva hadde vel vært bedre enn en verden av hippier med mottoene: Peace and Love (& Cooperation)???


Kan hende jeg tenker overdrevent optimistisk. En slik tankegang har jo sine nedturer som disse:

• Det er alltid noen som vil bryte gjennom og ta kontroll.
  
• Det er mye å ofre.
• Livet blir fortsatt ikke en dans på roser.
  

Oppturen er:

• Total frihet basert på "Peace, Love and Cooperation" dyrker det positive...
• ... Noe som resulterer i positive mennesker.
• Personer som har lyst å ta en liten joint en gang iblant og få fred seg imellom istedet for å risikere å gjøre dumme ting under påvirkning av alkohol slipper å få bot (!?!?) for det.
  

Jeg har vanskeligheter til å improvisere en konklusjon så jeg bare fortsetter...

Nå som vi lever i ett kapitalistisk samfunn hvor profitt er status og garanti for ett innholdsrikt liv så må jeg innrømme: Systemet fungerer for MEG. Men jeg liker det ikke for blir man for avhengig av system kan man ende opp som grådig. Profitt noen?
Grunnen til at jeg ikke liker det er fordi ideen om en økonomi gjør meg kvalm OG fordi systemet har underklassen som lider.
Det er underklassen som har nytte av noe slikt som ett slags Hippie-anarki. Men jeg studerer hverken psykologi eller samfunn så det er nok en god del detaljer jeg overser, men jeg tror også det er en GOD del detaljer staten overser også.

Men, om folk kunne la seg "hjernevaske" til det absolutt positive: Hvorfor ikke?
Jeg håper at en framtidig generasjon isåfall kan ta seg til en slik tankegang.

Åndelig rent kjøtt

Jeg har lest en artikkel på VG Nett hvor en muslimsk kvinne beskriver måten bønder i midtøsten slakter dyr for mat. Egentlig ble jeg ganske facinert, for det er ikke snakk om storslakting.
Jeg snakker om slakting i ekte Halal-stil.
Nå har ikke jeg gjort nok research på forhånd for å garantere at det jeg har lest er riktig, men jeg syntes metoden virker ganske sannsynlig.
Jeg holder meg til denne kilden:

Ifølge kilden skal dyret først og fremst vendes mot Mekka, Muslimenes åndelige sentrum. Andre viktige kriterier er at slakteren er med god mental helse og at kniven er skarp nok til å gjøret kuttet rasket mulig for å ikke pine dyret. Dyret skal tømmes for blod raskest mulig.
Bedøvelse er også tillatt så lenge bedøvelsen ikke er det som dreper dyret. Da er det ikke tillatt å spise det som menneskeføde.
Men før selve slaktingen skjer skal slakteren velsigne dyret med setningen: bi-smi llah Allaho Akbar– i Allahs navn Gud er større.


Ikke at jeg kan kalle det "humant" om jeg kan si det slik. Men jeg lot meg facinere av at de faktisk velsigner dyret først. Nå er jeg ikke religiøs og tror ikke at velsignelsen spiller noen rolle. Men dette betyr at de viser en viss respekt for dyret.
I motsetning til vestens storindustri tror jeg Islamsk mye mer respektfulle måte er en sterk kontrast. I ett forbrukersamfunn som vi har i dag blir det vel for meget å vise nok respekt for dyret. To tomler opp for Islam som har visse regler som viser nettopp en form for respekt for dyrene.